Jeg lurer på hvor ofte jeg tar meg selv i å tenke på hvor egoistisk jeg er. Ikke bare ovenfor de jeg kjenner, de som er rundt meg daglig, men også de jeg ikke kjenner, de jeg aldri har møtt og de jeg aldri kommer til å møte. Jeg mener, hvor ofte tar jeg ikke meg selv i å si "herregud, dette er faktisk noe så enkelt som et ekkelt og ubetydelig I-lands problem." Og hver gang skjemmes jeg like mye over hvor teit de problemene jeg sitter med er. Her om dagen satt jeg med et par sko på skjermen foran meg og klarte så absolutt ikke å bestemme meg for om jeg skulle ha de eller ei. Problemet? Om hælen var for høy for meg å gå i, eller om det ville gå fint. Hvorfor var det et så stort problem? Jo, fordi, skoene var på tilbud. Hadde disse skoene vært på fullpris hadde det ikke vært snakk om engang. Hadde ikke vurdert å kjøpe dem, men 40% avslag gjør noe med en - og det er jeg egentlig ikke noe fan av. Selvfølgelig er det deilig med avslag og tilbud på noe man ønsker seg, det kan man ikke se bort ifra, men at det skal spille en så stor rolle som det gjør til tider, det gjør meg både flau og trist. Her sitter jeg og småstresser over at salget snart er over, andre steder sitter folk og virkelig stresser over om de klarer å fø familien den dagen.
Misforstå meg rett i dette innlegget, for jeg er like dårlig på dette selv om de fleste andre og jeg sier ikke at man ikke skal unne seg noe fint her og der. Det jeg mener er at vi må slutte å skape små problemer til store og ubetydelige problemer. Spesielt når en har det bra og ting ikke er dårlig. Ikke bare ødelegger vi for oss selv, humøret og selvfølelsen med å bagatellisere noe lite som at en ikke får kjøpt en genser på salg, vi bygger også opp forbrukersamfunnet vårt enda mer. Hvor mange gensere trenger du, sånn egentlig - og hvor mange har du? Hvor viktig er den buksen til 50,- avslag, og må du ha den akkurat nå? Jeg forstår at vi ikke kan gjøre alt for å redde verden, men vi kan gjøre små tiltak. Slutte med småkjøpene, huske på det en har og faktisk sette pris på det. Fordi, det er faktisk ikke et så stort problem at den varen ikke blir klikket hjem i posten i kveld, selv om det gjerne virker slik. Det er bare et problem vi selv har laget oss, og som mange andre ikke kan oppleve som et problem engang. Usikkerheten om hvilke bilde som skal på Instagram ødelegger selvfølelsen, den ødelegger lykke, skaper stress og påvirker humøret. Enda et eksempel på et idiotisk problem.
Vår egen lykke skaper vi selv, og ved å slutte å lage problemer ut av de små tingene vil du også skape en bedre trivsel for deg selv og andre. Selv trenger jeg å si "du ditt jævla menneske" et par ganger om dagen, for å forstå det at jeg ikke har det så vondt som det skal virke som alltid. Nå sier jeg ikke at det ikke er lov å ha dårlige dager, for det er det! Jeg er så lei av de som skal komme med "husk, andre har det verre". For, det er faktisk lov til å ha det vondt innimellom, enten det er store eller små problemer, men vi trenger å sortere ut hvilke store og små problemer vi velger å ta til oss og hvilke vi hever oss over. Det er en forskjell å ha vondt inni seg fordi man ikke fikk tak i et produkt på salg eller benyttet "free shipping", enn når man faktisk har det vondt fordi dårlige tanker opptar en, og det ikke er penger eller det materialistiske som er grunnen.
Tilbakemeldinger her eller på Facebook er alltid koselig ♥ Nå skal jeg dusje av meg litt frustrasjon, før det blir sengen og skole i morgen.
